Kanskje du aldri har fått utført en øyeundersøkelse før. En gang må være den første. Eller kanskje du har fått utført det mange ganger. Men har du noen gang tenkt over hva de gjør med alle de rare apparatene? Vi skal forklare litt.
De maskinene som optikere og optometrister bruker for å sjekke synet ditt, har mange merkelige navn. Refraktive linser, autorefraktorer, tonometre, foroptrier, spaltelamper, aberrometre, retinoskop. Alle har et formål. Det er ikke sikkert alle disse apparatene brukes hver gang du er hos optikeren.
Det anbefales på det sterkeste at du får sjekket synet til barnet ditt hvert år. Da kan potensielle synsproblemer bli oppdaget i en tidlig fase.
Eldre personer bør få utført en årlig øyeundersøkelse med tanke på makuladegenerasjon, forhøyet trykk i øyet (grønn stær) og katarakt (grå stær).
I perioden mellom 20 og 40 år er det vanligvis tilstrekkelig med synsundersøkelse cirka annethvert år (såfremt man ikke har en kjent øyetilstand eller har blitt anbefalt å få hyppigere undersøkelser).
Hvordan testes øynene dine? Dette er en kort liste over mulige tester. Vi gjør oppmerksom på at ikke alle synsspesialister prioriterer på samme måte, men vanligvis er det ganske likt:
1. Helse, arbeid og livsstil
Du vil få spørsmål om helsen din, f.eks. om blodtrykk, kjente sykdommer, familiehistorikk osv. Noen av disse tilstandene kan påvirke synet både på kort og lang sikt.
Yrket og livsstilen din kan også påvirke synet. Disse spørsmålene blir stilt fordi synsspesialisten vet hva som kan spille en rolle for synet.
2. Du vil få spørsmål om eventuelle briller du bruker. Ta det med til synsspesialisten. Hva er din erfaring?
3. Neste trinn bør være apparatet som kalles en autorefraktor. Du hviler hodet mot en hakestøtte og ser inn i maskinen mot et lys eller et bilde. Maskinen beregner hvilken brillestyrke som er nødvendig for å fokusere lyset på netthinnen bakerst i øyet ditt. Maskinen lager en nøyaktig ordinasjon (brilleseddel), men det kan hende at den må finjusteres.
4. I stedet for en autorefraktor kan man bruke et retinoskop, som er et apparat for å måle refraksjon. Det blir plassert foran øynene dine for å teste hvilke brilleglass som skaper det tydeligste bildet. Linsene blir finjustert inntil en helt nøyaktig ordinasjon er fastslått. Denne testen bestemmer graden av langsynthet, nærsynthet og astigmatisme (skjeve hornhinner).
5. Deretter utføres en test av synsskarpheten, der du leser bokstaver fra en avstand på 5-6 meter. Utgangspunktet er den gamle brillestyrken din, for å se hvor man skal begynne å legge på styrke.
6. Synsspesialisten vil justere ordinasjonen. Det er her han eller hun vil spørre om du ser “best med linse 1 eller med linse 2”, og på bakgrunn av svarene dine blir ordinasjonen bestemt helt nøyaktig. Med andre ord; du vil få en ordinasjon som gir deg best mulig synsskarphet og den mest bekvemme følelsen.
7. Nå kan det være tid for tonometritesten. Et puff med luft blir blåst på det åpne øyet. Maskinen beregner øyetrykket på bakgrunn av øyets motstand mot luftstrømmen. Maskinen kommer ikke i kontakt med øyet, og testen er helt smertefri. Trykket inne i øyet er en god indikator på om at du har glaukom (grønn stær).
8. Spaltelampeundersøkelsen viser om noen av strukturene i øyet er skadet. Du hviler hodet på en hakestøtte, og med et mikroskop undersøkes fronten av øyet, iris, hornhinnen, øyelokk osv. Ved å bruke en håndholdt linse kan den bakre delen av øyet sjekkes med samme apparat. Det viser hvordan netthinnen og synsnerven ser ut.
9. Kanskje det også blir utført en test av synsfeltet. Den viser om du har blinde flekker i det perifere synet (sidesynet).
Øynene er en komplisert del av kroppen, og det må utføres mange tester for å undersøke dem grundig. Hver test har som formål at du skal ha best mulig syn. Bestill time hos synsspesialisten, og ta testen minst annethvert år. Kanskje hvert år dersom du har fylt 50. Eventuelle synsforandringer vil bli oppdaget, og du vil bli henvist til øyelege dersom det er nødvendig. Det er verdt tiden og pengene du investerer. Garantert.